inspicētC2
verb/ˈinspit͡seːt/
Translation
to inspect
Uzraudzīt, pārlūkot; kontrolēt.
To supervise, oversee; to control.
Present
| sg. | pl. | |
|---|---|---|
| 1. | inspicēju | inspicējam |
| 2. | inspicē | inspicējat |
| 3. | inspicē | inspicē |
Past
| sg. | pl. | |
|---|---|---|
| 1. | inspicēju | inspicējām |
| 2. | inspicēji | inspicējāt |
| 3. | inspicēja | inspicēja |
Future
| sg. | pl. | |
|---|---|---|
| 1. | inspicēšu | inspicēsim |
| 2. | inspicēsi | inspicēsiet / inspicēsit |
| 3. | inspicēs | inspicēs |
- Infinitiveinspicēt
- Imperativeinspicē
- Imperativeinspicējiet
- Русскийинспектировать, осматривать
- Українськаінспектувати, оглядати
- Lietuviųinspektuoti, tikrinti